«Hospice Lazy» er samarbeid mellom Alpaca Ensemble og den Bergen-baserte britiske komponisten Alwynne Pritchard. Inspirert av Marcel Duchamps idé om et «Hospice des Paresseux», et sted hvor late folk kan søke tilflukt, utforsker stykket de mange manifestasjoner og implikasjoner av latskap gjennom musikk, tekst, bevegelse og spesialkonstruerte maskiner designet i samarbeid med Vigdis Haugtrø og Trøndelag Ortopedisk Verksted. Lysdesign av Sune Schjelderup.
ALWYNNE PRITCHARD er performance-artist og komponist, og tidligere direktør for Borealisfestivalen i Bergen. Hun studerte ved Royal Academy of Music i London og tok sin PhD ved University of Bristol. Hennes komposisjoner og fremførelser blir hørt og sett over hele Europa, Amerika og Indonesia, og hun jobber med ledende musikere og ensembler over hele verden. Det siste tiåret har live elektronikk og musikkteater blitt stadig viktigere elementer i Pritchards produksjon, og hun deltar også ofte selv på scenen som vokalist og fysisk skuespiller i sine egne verk. Musikken hennes beskrives som “leken, rørende og mystisk” (Asane Tidende), “energisk og provoserende” (The Wire). www.alwynnepritchard.co.uk
Alwynne Pritchard sier om prosjektet:
In much of my recent work, I have been addressing the question of love in relation to manufacture (of objects, of images, of sounds etc). “Objects of Desire” (2010) explores sensuality and the relationship between musicians and their instruments; “Oh no love, you’re not alone” (2013) explores human compassion and vulnerability as a bi-product of the manufacturing process involved in the production of a superstar; and “Erika Married the Eiffel Tower” (2013) is about the human body (blood, bone, muscle, skin etc) and the manmade objects it comes into contact with, fantasizes about, yearns for, uses and absorbs. “Hospice Lazy” will continue this exploration between human beings, love, the human body, manmade objects and musical performance from the starting point of a hospice des paresseux. Could music exist in such a place? And if so, what kind of music would it be? Who would do what to bring it into being? How would the residents interact with one another? What actions would define the term “lazy”? And how would these relate to the sounds produced?
Bestillingsverket er støttet av Norsk kulturråd, FFUK og Trondheim Kommune. Takk til ensemble recherche, Experimentalstudio des SWR, Bergen Dansesenter – regionalt kompetansesenter for dans, Thorolf Thuestad og BEK.